Når jeg blir deppa, tar jeg fram min gitar.

     Den er det kjæreste jeg har.

     Jeg klonker litt på strengene og minnes

     hvor godt alt var før i tiden.

     Alt var så mye bedre da.

     Til og med jeg var glad.

     Men det er så lenge siden.

     Jeg har blitt gammel nå.

     Og verden har forandret seg så mye at

     det er vanskelig å forstå.

     Men da jeg var liten, var alle folk

     mere tilfreds med alt.

     Nå er alt så kaldt.

     Folk er sure på hverandre.

     Og de prøver å legge skylden på

     alle andre.

     Hvorfor er alle så sure?

     En kan sannelig begynne å lure.

     Men når jeg blir deppa, tar jeg fram min gitar...

     Tenk om alt hadde vært som før.

     Nå ligger det folk overalt og dør.

     Hvordan skal fremtiden bli?

     Det er det vel ingen som med

     sikkerhet kan si.

     Alt er så trist.

     Det blir vel bibelen som får

     rett til sist.

     At jorda vil legges øde.

     Da vil alle blomster være røde.

     Røde av blod,

     for det var ingen som forstod.

     Men når jeg blir deppa, tar jeg fram min gitar...

     Skal det ende på denne måten?

     Ikke glem at vi er alle i den samme båten.

     Det er nok mange som vil gråte en skvett,

     når de finner ut at det var de andre

     som hadde rett.

     Men når jeg blir deppa, tar jeg fram min gitar...